Da Irene Némirovsky, en av 1930-arenes mest kjente franske forfattere, grep pennen i 1941, var det for a skrive en roman som skulle bli mer enn en krigsskildring. Hun sa krigen som et middel for a na frem til det innerste i mennesket - og planla sitt litterare storverk: en suite med fire deler. Némirovsky rakk a fullfore de to forste, og gjemte manuskriptet i en koffert for hun ble deportert til Auschwitz, der hun dode i 1942. Like etter led hennes mann samme skjebne. De to dotrene fikk berget kofferten, men det gikk mange ar for de orket a lese. Forst i 2004 ble boken utgitt i Frankrike og i 2006 kom den ut pa norsk. Enten de er positive eller negative, forandrer ikke de alvorlige hendelsene menneskets sjel, men de gjor dem tydeligere, akkurat som nar et vindkast med ett feier bort de visne bladene og apenbarer formen pa et tre. Alvorlige hendelser kaster lys over det man har latt vare i skyggen, og de dirigerer anden i den retningen den heretter skal vokse i. Romanens to deler - Storm i juni og Dolce - folger flere familiers og enkeltpersoners strabaser og skjebner, og bindes sammen med toneart og stemning; temaer og karakterer som gar igjen. Her skildres arroganse, dobbeltmoral, likefremhet, kurtise og kjarlighet ... Boken apner med flukten fra Paris i juni 1940, preget av redsel, uvisshet, bombing og mangel pa bensin og mat. I Dolce skildres livet i en okkupert landsby, der hverdagen med tyskerne har tatt over.